Profilering og eksport til PDF

En rider er et arbeidsdokument, men også det første inntrykket et spillested får av produksjonen din. Litt visuell orden gjør mye. Branding-panelet styrer farger, typografi, forside og logo — og PDF-en kommer ut helt likt det du ser på skjermen.

Åpne Branding

Trykk Branding i verktøylinja i rider-editoren. Alt du setter gjelder bare den rideren, så ulike artister på samme konto kan se helt forskjellige ut.

Hva du kan styre

1. 1

   Primær- og aksentfarge

   Primærfargen bærer overskrifter, seksjonsnummer og forsiden. Aksenten tar de mindre detaljene. Velg noe fra artistidentiteten — et albumcover, en logo, en merch-design.

2. 2

   Typografi

   Skriftstørrelse og linjeavstand for brødteksten. Å justere disse er også den raskeste måten å hindre at rideren renner over på en ekstra side.

3. 3

   Seksjonsnummerering

   På gir deg «1. Tidsplan, 2. Scenekrav, 3. Lyd». Nummerering gjør en lang rider mye lettere å referere til på telefon klokka åtte om morgenen. Innstillingen gjelder editoren og PDF-en likt.

4. 4

   Forside

   En bryter. På gir deg en hel forside med artistnavn, undertittel, versjon og logo. Av starter dokumentet på første seksjon.

5. 5

   Logo

   Last opp en PNG eller SVG, og sett skalaen. Ved siden av ligger en Skjul-avkrysning, for når du vil ha logoen lagret, men ikke synlig i denne versjonen av dokumentet. Gjennomsiktig bakgrunn ser renere ut enn en hvit boks.

6. 6

   Forsidebilde

   Et bilde bak forsideteksten, med høyde, beskjæring, gjennomsiktighet og vertikal plassering, så teksten fortsatt er lesbar oppå.

7. 7

   Artist, undertittel, versjon, bunntekst

   Navnet slik det står på forsiden, en undertittel («Sommerturné 2026», «Teknisk rider»), et versjonsnummer, og en bunntekstlinje som går igjen på hver side — som regel kontaktinfo til tour manager eller en nettadresse.

Eksportere til PDF

Trykk PDF i verktøylinja, eller Ctrl + Shift + P. Nettleserens utskriftsdialog åpnes — velg Lagre som PDF som mål og lagre.

Det er ikke en nødløsning, det er designet. Plot skriver ut nøyaktig den sidesimuleringen du har redigert: samme A4-ark, samme marger, samme topptekst, samme bunntekst og sidetall. Det finnes ingen andre layoutmotor som kan være uenig med skjermen — og det var nettopp det som gjorde at eksporterte ridere før så litt annerledes ut enn editoren.

Noen konsekvenser det er verdt å kjenne til:

• Du trenger ikke røre utskriftsinnstillingene. Dokumentet bærer sine egne marger, så «Standard» og «Ingen» skriver ut helt likt, og nettleseren har ingen plass til sin egen dato/URL-topptekst — den dropper den av seg selv.
• Teksten forblir tekst. Den kan markeres og søkes i PDF-en, det er ikke et bilde av en side.
• Det du ser, er det du får. Brytes en seksjon over to sider på skjermen, brytes den der i PDF-en også. Liker du ikke bruddet, flytt en underseksjon eller kort ned et avsnitt, og se bruddet flytte seg.

Få PDF-en riktig

• Sjekk sideskiftene i editoren, for det er der de avgjøres. Seksjonsbredde (full eller halv), skriftstørrelse og linjeavstand dytter alle på dem.
• Skriv ut ett fysisk eksemplar før en turné. Du fanger ting som ser fine ut på skjerm og forferdelige ut på papir.
• Eksporter på nytt etter endringer. PDF-en er et øyeblikksbilde; rideren fortsetter å bevege seg.

Levende lenke kontra PDF

PDF er én måte å dele en rider på, og ofte ikke den beste. En delt lenke viser alltid gjeldende versjon, og den offentlige siden har sin egen Last ned PDF-knapp, så et spillested som vil ha en fil, får det likevel. Det tar vi neste.

Hva nå?

Se Dele og sende rideren for hvordan dokumentet havner hos spillestedet.